Hovedprosjekt emne 2 kreativ kommunikasjon - avslutning

Så er prosjektet for Østfold Kompetansesenter AS sluttført. I tråd med egne ønsker ble hovedfokus lagt på deltakerrettet aktivitet på Skjetorp gård med tre personer.

De fikk kreative utfordringer som delvis ble gitt som kollektive øvelser, og etterhvert som vi ble bedre kjent, individuell tilpasning. Hvilke erfaringer sitter jeg igjen med?

Vi er alle født forskjellige og livet utsetter oss for ymse påkjenninger. Det jobbes innen hjerneforskning på sansning, kreativitet osv med målingsmetoder som hjerterytme, øyebevegelser, temperaturmålinger osv. Slike metoder i en eventuell undersøkelse med kontrollgrupper over tid kunne trolig gitt svar. Det er ikke de ressursene vi har til rådighet, og det er heller ikke den vinklingen jeg har hatt i møtet med menneskene som har sagt ja til å delta i prosjektet. Med et våkent øye og et reflektert og åpent sinn kan også veilederen eller medmennesket oppfange når en annen er i en vekstprosess. Grunnet høyt fravær hos to av deltakerne var det ikke lett å skulle konkludere i den problemstillingen jeg hadde reist. Deltakerne ble oppfordret til mest direkte materialkontakt, og tilsynelatende hadde dette god effekt. Den ene var av helsemessige grunner ikke i stand til å stå lenge, og begge de kvinnelige deltakerne foretrakk å jobbe sittende. Den deltakeren som trolig hadde størst utbytte hadde også hatt en glede av estetisk arbeid tidligere, og hadde erfaring fra estetisk/ manuelt arbeid på avansert nivå. Likevel vil jeg si at jeg oppfattet prosessen for denne deltakeren som en "oppvåkning", som en begynnelse til nye muligheter og til selvrefleksjon. Han arbeidet stående hele tiden. Forskjellen mellom de tre deltakernes valg kan handle om kjønnsroller, personlige preferanser, helse og ståsted i livet. Dersom jeg får anledning til å arbeide videre med lignende problematikk i framtiden vil det være interessant å se hva slags resultater jeg da kommer til.

Hvilke metoder som gir best resultat for mennesker i attføring vil sikkert fortsatt bli diskutert. Men jeg er overbevist om betydningen av at så vel deltaker som veileder kjenner engasjement og motivasjon for det arbeidet som gjøres kan lykkes. Jeg erfarer også dette å komme i sosial sirkulasjon, det å delta i et fellesskap er utviklende. Å bli sett av andre mennesker – og bli møtt med engasjement og respekt. Gjennom kreativitet, selvrefleksjon og møtet med medmennesker som støtter oss og stiller oss spørsmål holder vi oss levende i tanke og sjel.

Vi må heller ikke glemme at kreativ kommunikasjon er mer enn kreative øvelser. Det yrkespedagogiske aspektet; å arbeide for at en bedrift skal ha levende og engasjerte mennesker, at det skal være likeverd for alle parter, at man skal hindre utbrenthet ved å ha en vedvarende prosess der partene samarbeider for å ivareta en helhet – dette er like viktig.

Jeg takker alle som har bidratt til å gjøre prosjektet til en nyttig og verdifull erfaring for meg; eierne Mette og Jan Skjeltorp, som med hjertevarme og humor åpner gården for arbeidspraksis, Østfold Kompetansesenter AS med ledelse og ansatte som oppleves som spreke, rause og dyktige - og viktigst av alt; de deltakerne som sa seg villige til å bli med i prosjektet. Alle tre har på hver sin måte gitt meg noe viktig å ta med videre. Tusen, tusen takk!

http://twitter.com/HildeKramer

Å skapes ved å skape

Finnes det en sammenheng mellom graden av aktivitet i en kreativ prosess, og opplevelsen av psykisk lindring?

La oss sammenligne to bildekunstnere som kontrastene Frida Kahlo og Edvard Munch. Kahlo var av helsemessige årsaker bundet til sengeleie store deler av livet, og malte de fleste av bildene i en liggende stilling. De tekniske begrensningene det medførte innebar små formater og pensler, forsiktig penselføring og lite pastose strøk. Hun hadde svært liten kunstfaglig utdannelse, noe som særlig vises i tegningene hennes. Men talentfull og intelligent som hun var, understreket hun preget av naivitet heller enn å skjule det. Kollega Henri Rousseau gjorde det samme: De gjorde en ulempe til sin fordel. Selv om Kahlo’s bilder inneholder et helt personlig bilde- og symbolspråk og retter seg mye mot opplevelse av smerte vil jeg si at maleriene bærer preg av like meget intellektuell bearbeiding som emosjonell kamp og prosess.

Munch var en godt skolert maler og tegner som ønsket å komme bort fra det akademiske og kunstpolitisk korrekte i samtidens billedkunst. Han forenklet former og valgte i perioder å eksperimentere med grov penselføring og risping med palettkniver i en stadig utforskning av hvordan han best kunne formidle den indre kampen han ville gi uttrykk for. Munch malte stående, som regel med relativt store lerreter. Jeg tolker det slik at Kahlo valgte, (eller omstendighetene ga henne få andre muligheter enn) å forbli i det smertefulle, mens Munch var på leting etter å bli satt fri fra angsten og smerten. Men han vegret seg for terapi, og helt klar for friskmelding var han ikke:

- Jeg ønsker å beholde disse lidelser. Tar De dem bort, knekker De også min kunst, skal Munch ha sagt til en lege som ville hjelpe ham med hans psykiske plager. De senere årene i livet er paletten lysere, strøkene roligere og frodigere og temaene viser er en eldre mann som filosoferer over menneskets livsløp. Han ser ut til å funnet ut av kampen på egenhånd.

Men dette er jo bare en personlig antagelse, der jeg aksepterer påstanden om at det er mulig å lese utøverens sjelelige harmoni eller manglende sådan ut av det endelige kunstverket. Det var med ekspresjonismen på slutten av 1800-tallet at det å uttrykke utøverens sjelsliv ble et sentralt aspekt ved kunsten. Å male det man følte snarere enn det man så ble holdt som høyere kunst av tilhengerne av denne kunstretningen. Deler av tenkningen kan man finne igjen i dagens kunstdebatt - og i kunstterapi. Kan man sammenligne den emosjonelle temperaturen og effekten på utøverne? Vi har jo ikke måleredskaper for å bedømme deres liv, deres personlige potensial og helse til å bearbeide konfliktstoff.

Hvordan igangsette endringsprosesser i et menneskes handlemønster, psyke og mentale helse? Har graden av egenaktivitet/interaksjon under en kreativ handling innvirkning på resultatet? Kreativ kommunikasjon har ofte en struktur der man først har en aktiv kreativ/emosjonell/sansende prosess, hvis effekt eller spor utdypes verbalt i dialog og forankres gjennom skriftlig refleksjon.

Hvis man ser for seg at det kreative skjer gjennom forskjellige sanseopplevelser og i grader av egenaktivitet, kan man spørre om det finnes mer optimale former for sansepåvirkning enn andre?

Produktorientering og yrkespedagogisk tenkning

Hvis man ønsker å gi meningsfylte oppgaver for mennesker i attføring, hva kunne det være? Hvilke produkter kan man produsere ved en attføringsbedrift? Mye av det jeg finner i annonser for attførings/vekstbedrifter har svært lik profil. En del bærer preg av lokal produksjon med lite vekt på profesjonell design.

Men må man tenke så snevert om hva et produkt er? Vi har vel lett for å se for oss en vare, og at det er noe som skal omsettes. Men en definisjon fra Google er: consequence of someone's efforts or of a particular set of circumstances.

Når jeg leser om Blakstad sykehus i en artikkel i Aftenposten*) og sykehusets nå fem år gamle prosjekt med Cabaret for øyeblikket blir jeg inspirert. Regissøren Kristen Grødem skulle egentlig bare innom Blakstad for å ta noen nattevakter mens han jobbet med en tekst. Det var i 2003. Grødem har tidligere blant annet jobbet med Riksteatret og diverse orkestre, deriblant Oslo–Filharmonien.

I 2004 har ble han ansatt som regissør ved sykehuset. Siden den gang har han skapt et par forestillinger i året, sammen med nåværende og tidligere pasienter.

–Jeg tenker ikke terapi, men regi, sier Grødem. –Og jeg fokuserer på den friske siden av personen. Vi pleier å si at dette er terapifri sone. Blir de friskere av å være her, så får de ta skylden selv.

Det å tenke at et produkt kan være en kreativ prosess, et kunstnerisk produkt er én mulighet. For meg er det viktigste med dette at det skapes en aktivitet som er attraktiv, som samfunnet utenfor har interesse for. Attføringsbedrifter bør lete i nærmiljøet for å se: Hva er vår egenart lokalt? Hva kunne gi positiv opplevelse for deltakerne? Hvilke samarbeidsparter finnes i våre omgivelser, eller ved å kombinere de instansene vi allerede har i vår bedrift? Hvilke ressurser har vi blant våre ansatte som kunne gi dem en opplevelse av å bruke sin egen kreativitet og ansvar for utforming av arbeidsdag?

*)http://www.aftenposten.no/kul_und/article3367621.ece

Yrkespedagogisk tenkning i attføring

Kreativ kommunikasjon handler om å bruke kreative verktøy og øvelser - men det handler også om å se på mulig endringspotensial i en bedrift. Yrkespedagogiske utviklingsprosjekter; hva har de felles? Jeg siterer fra Bjørg Johnsen, 1985:

Prosjektene skal være

•Vesentlige

•Velfunderte

•Virkningsfulle

•Varige

Kjennetegn ved YPU er

•Forankring på arbeidsplassen

•Problemorientering

•Deltakerstyring

•Erfaringsbasis

•Sammenheng teori og praksis

•Produktorientering

•Opplevelse og oppdagelse

•Prosjektorganisert

•Frirom

•Prosess

Det skjer i disse dager spennende sammenslåing mellom ØKS og Delta Sarpsborg. Jeg møter i slutten av prosjektet ansatte fra begge bedriftene, og er nysgjerrig på om det er et ønske om å bruke virkemidler fra YPU i omstillingsprosessen.

Solkart fra SØT-modellen belyser felles problemer, og finne hvilke potensialer/ønsker som finnes. Dette blir videre tema for neste ukes samling som blir en kombinasjon av ressurskart/analyse/muligheter kombinert med kreative øvelser. Dagen avsluttes med et evalueringsskjema. Jeg bruker omtrent samme ordlyd som deltakerne på gården Skjeltorp får, for å se om det er forskjeller.

Jeg har gitt de frammøtte en utfordring til til 2.samling.

Hvilke lokaler egner seg best for et kreativt utviklingsarbeid?

Hvilke muligheter ligger det i byggets, rommenes eller stedets funksjon?

Hvilke positive muligheter finnes i Sarpsborg?

Jeg håper at det idearbeidet som igangsettes kan bli fruktbart materiale for å øke samhandling, trivsel og kreativitet for alle parter.

Kan man snakke om en helsebringende effekt av manuelle teknikker som oppleves som lystbetont av utøveren? Vil det være snakk om endringsprosesser ved å skape, hvis oppskriften er gitt på forhånd?

Frances Reynolds er senior foreleser i helsepsykologi ved Brunel University i Storbritannia. Hennes forskning fokuserer på påvirkningen av meningsfulle roller og oppgaver for opprettholdelsen av den subjektive velvære og livskvalitet hos mennesker med kronisk sykdom. Hun dokumenterer i Reynolds, F. (2008) Learning to live with chronic fatigue syndrome through art-making: narratives of loss, struggle and quest. British Association of Counselling and Psychotherapy, Cardiff, May.fra 2008 hvordan kreativ aktivitet kan gi kvinner med kronisk utmattelsessyndrom/myalgisk encefalopati bedre tilpasning og akseptere sin tilstand og at det kreative arbeidet gir en viss psykologisk avlastning for den situasjonen de er i. Andre av hennes avhandlinger har dreid seg om hvordan kunstnere (tekstilkunstnere) med kroniske sykdommer opplever livskvalitet knyttet til deres bakgrunn og interesser. Reynolds er opptatt av den terapeutiske effekten av broderi og samler inn materiale gjennom nettsiden embroidery.embroiderersguild.com/letters/letters.htm. Jeg kontaktet Reynolds i arbeidet med min egen oppgave, for å høre om hun kjente til andre undersøkelser som retter seg mot fysiologiske/fysiske effekter av det å holde på med håndarbeid, dersom det er lystbetont for personen det gjelder. Hun henviste til Betsan Corkhill som har samlet inn pasientopplysning om hvordan strikking har hjulpet mot depresjon og suicidal tenkning. Hun finner også fysiologisk effekt for kvinner med artritt som strikker, broderer osv, hvor hun både snakker om en fysisk effekt ved den rytmiske motoriske bevegelsen i kombinasjon med en opplevelse av minsket smerte muligens ved dempet produksjon av stress hormoner og en økning i serotonin og dopamin. Men hun tar også med at håndarbeidet foregår i grupper, og at effekten av sosial deltakelse er en del av helhetsbildet. For tiden samler hun inn midler for å kunne forske på det materialet hun har mottatt i brev og e-post.

Referanser:

Reynolds, F. (2008) Learning to live with chronic fatigue syndrome through art-making: narratives of loss, struggle and quest. British Association of Counselling and Psychotherapy, Cardiff, May.

http://www.prlog.org/10179509-knitting-and-crochet-offer-long-term-health-benefits.html

Prosjekt kreativ kommunikasjon emne 2

Min påstand er at ved å fokusere på den personlige veksten ansvarliggjøres individet og går i en indre dialog/utviklingsprosess som har høyere effekt enn om man gir oppgaver uten refleksjonsforankring (feks manuelt arbeid, fysisk arbeid, husflid osv) - simpelthen fordi det å bare følge en mal/oppskrift utelater en utfordring til den individuelle prosessen. Jeg vil i tråd med studiets grunntanke bruke kreative oppgaver, refleksjon og yrkespedagogiske utfordringer i et praksisprosjekt ved Grønt arbeid /APS.

Gården der arbeidet finner sted representerer allerede i dag et trygt sted for deltakerne. Jeg observerer at de som har kommet inn i miljøet trives. En uttrykte stor glede over å få forlenget tiltak med et halvt år: "Jeg hadde ikke noe fotfeste før jeg kom hit. Jeg har aldri hatt det bedre enn her."

Men er det mulig å øke deltakernes opplevelse av egen prosess, vekstmuligheter og oppvåkning som fokuserer på personlig vekst heller enn de manuelle oppgavene de ellers utfører?

Dette vil være sentrale spørsmål jeg vil drøfte i oppgaven som leveres i desember.

Pre-knausgårdiansk raseri

Lar det seg gjøre som frilanser i et kreativt yrke å ha et familieliv ? “Slik hadde det seg at jeg gikk moderne og feministisk rundt i Stockholms gater med en rasende attenhundretallsmann i mitt indre”. Dette skriver Karl Erik Knausgård i Min kamp, bind 2. For meg er det nesten rørende at han kan forestille seg at denne frustrasjonen er forbeholdt mannen.

Jeg splintret tripptrappstolen til fyrstikkflis da vi ikke fikk barnehageplass til treårigen. (Rolig: Barn, hunder og katt ble skysset ut før inferno fikk slippe løs og jeg sopte alt opp til ovnsfyring etterpå.) Om det var tilstoppet filter i vaskemaskinen eller den umulige leveringsfristen på en illustrasjonsjobb som fikk meg til å bruke lammelåret som klubbe på oppvaskbenken husker jeg ikke, men sporene er der enda.

Likevel ; når jeg holder vareopptelling over livet mitt i søvnløse netter er det to ting i min bakgrunn som gjør meg stolt: Den posisjonen jeg har opparbeidet faglig – og å være mor til en jente på 11 år. Å kombinere disse to rollene har vært en linebalansering med store hindringer og lite applaus.

Kreativt tabu og skam

En av mine medstudenter, Jane Mellem Linner definerte i en hjemmeoppgave i Emne 1 at kreativ kommunikasjon handler om skapende samspill. Jeg finner betegnelsen dekkende.

Jeg opplever at studiet har en spennende og konstruktiv fagsammensetning, og at fokusområdene på en enestående måte griper inn i hverandre, påvirker hverandres utvikling. Kreativitet er etterspurt vare i arbeidsmarkedet. Både som utdanning og i økende grad som inspirasjon og drivkraft i arbeidslivet generelt. Likevel har jeg lyst til å drøfte noe som er problematisk relatert til kreative yrker som blir lite snakket om.

Jeg har i en femtenårsperiode vært oppmerksom på at kreative yrker har en aldersbetingelse. Jeg oppdaget som billedredaktør for en antologi for barn i perioden 1993 – 96 at de erfarne utøverne som jeg kontaktet utviste en takknemlighet og ydmykhet som stod i kontrast til den posisjon de hadde i faglige sammenhenger. De kunne være prisbelønte og misunte, men hadde problemer med å skaffe oppdrag utover dem de skapte selv.

I de følgende årene har problemet opptatt meg, og i økende grad har jeg sett at dette også angår meg. Men ikke bare meg.

La meg trekke fram noen eksempler fra kunstscenen av nyere dato:

”Blir kvinner usynlige når de runder 50?” Tema for forestillingen Elephant Stories ved Festspillene i Bergen 2009[i]

” … Det eg nok har sagt og tenkt og tenkjer er at for de aller fleste både forfattarar og kunstnarar når du har passert femti kan du godt skrive godt og du kan kanskje til og med laga dine beste verk, men det er ytterst få som bidreg eller kjem fram med noko avgjerande nytt. Då er du så… Det trur eg er tilfelle sånn menneskeleg sett og. Når du er femti år så er du forma som den du er.” Intervju med Jon Fosse Scenerom NRK2 29.09.09^[ii]

Henri Matisse var 72 år gammel da han av helsegrunner måtte legge fra seg penselen. Han arbeidet med papirklipp til sin død 12 år senere, mange anser at disse har enestående kvaliteter i hans samlede verk. Bilde fra Wikipedia Commons

Programmet Scenerom i P2 tar for seg 10.11.09 en danseforestilling der danserne fra Høvik ballett har hentet ballettskoene ned fra loftet etter mange års opphold[iii]. Intervjueren spør: ”Alderen er en ting i forhold til kroppen og sånn. Men det er jo --. Hodet har jo også kommet et stykke lenger siden sist. Hva skjer med dansen da?” Innslaget uttrykker en positiv fascinasjon over at han ser en profesjonell forestilling til tross for at utøverne er 20 år over den alderen da dansere normalt oppgir aktiv karriere.

Skuespilleren Kjersti Holmen ble intervjuet i forbindelse med premieren på Fanny og Alexander og var takknemlig over å bli gitt en så prestisjefylt rolle som Emilie i stykket, fordi hun mente at ”etter fylte femti var de fleste togene gått”, som hun uttrykker det i intervjuet.[iv]

En uformell utspørring av kolleger i forskjellige grener av kreative yrker forteller at det er en tøff og kort karriere innen de fleste områdene. Jeg har blant annet samtalt med billedkunstnere, fotografer, skuespillere, yrkestegnere som alle forteller at mellom 45 – 50 begynner det å bli stille rundt dem. Men de færreste snakker om det, og blir overrasket når de innser at dette ikke bare handler om dem selv. Det ligger en betydelig mengde skam relatert til å bli silt ut fra arbeidsmarkedet.

Selvportrett av Rembrandt Harmenszoon van Rijn fra 1622, 26 år gammel og med betydelig suksess som maler. Bilde fra Wikipedia Commons

Rembrandt som møter oss i 1655 uttrykker for meg en moden mann som har blitt langt mer ydmyk for hva livet rommer. Bilde fra Wikipedia Commons

Det jeg vil fram til er at det er ligger et problem i å sette kreativiteten som et positivt ideal, uten at vi drøfter de sidene som ikke er så lyse også.

Aldersekskludering rammer de kreative yrkene spesielt, men også arbeidsmarkedet som helhet. Godt voksne yrkesutøvere er ikke attraktive.

Finn Roar Bruun, leder av Naturviterne har som overskrift i sin blogg 20.10 09 Gammel og erfaren – ikke lenger en hedersbetegnelse?[v] Blogginnlegget spør om seniorbegrepet har blitt en belastning og viser til en artikkel i Dagbladet^[vi]. Der blir Marie Simonsen sitert: ” - Dette begynner å ligne mer på en mimrefest for Gro enn en ny regjering. Stoltenberg har erstattet veteranene med eldre veteraner. Både Johnsen, Berg-Hansen og Faremo er solide navn, men pensjonert fra rikspolitikken. Når han i tillegg satser på Strøm-Erichsen og Schjøtt-Pedersen i sentrale posisjoner, er det smått med fornying. Totalbildet er litt gubbete.”

April 2009 så jeg et nyhetsinnslag på spansk fjernsyn som tok for seg at arbeidsløsheten i forbindelse med finanskrisen spesielt rammet middelaldrende kvinner. På den tiden innslaget ble sendt fantes 5 millioner kvinner med høyere utdanning som mistet arbeidet, og som man ikke regnet med ville komme tilbake i arbeid. Finanskrisen har vært spesielt vanskelig for kvinner mange steder i verden. Unge kvinner kommer ikke inn på arbeidsmarkedet^[vii], og middelaldrende som blir sortert ut.^[viii]

På sitt dødsleie 89 år gammel skal Hokusai ha sagt" Om himmelen bare ville ha gitt meg ti år til... Bare fem år til, da kunne jeg ha blitt en ordentlig maler". Han lagde bildet "The Great Wave off Kanawanga", som regnes for å være et av hans sterkeste verker da han var i 60-årene. Bilde fra Wikipedia Commons.

Er det slik at samfunnet anser femtiåringer som gubbete, slik Simonsen sier? Når man også vet at unge arbeidstakere sliter med å få innpass, vil det si at vi overlater marken til en nokså snever aldergruppe hvis fremste kvalifikasjon ser ut til å være rovdyrinstinktet der man vurderer om konkurrentene er byttedyr eller et yngre artseksemplar som er ute etter å sluke en.

---

[i] Elephant Stories Festspillene i Bergen 2009 .http://festspillene.bergen360.no/-/explore/posts?&ref=mst

[ii] Intervju med Jon Fosse I forbindelse med 50årsjubileet , Scenerom 29.09.09 ca 26 minutter ut i programmer. http://www1.nrk.no/nett-tv/klipp/555445

[iii] Scenerom , P2 10.11.09 http://nettradio.nrk.no/default.php?&kanal=P2NoYW5uZWw9bnJrLXAypHN0YXJ0PTIwMDktMTEtMTBUMTUlM0EwMyUzQTAwpGVuZD0yMDA5LTExLTEwVDE1JTNBMzAlM0EwMKR0aXRsZT1VMk5sYm1WeWIyMD2kaW5uPTCkdXQ9MKRiaXRyYXRlPQ==

[iv] Over juvet. Intervju av Eirik Alver med Kjersti Holmen i Dagbladet Magasin et http://www.dagbladet.no/2009/11/10/magasinet/portrettet/kjersti_holmen/8963571/

[v] Finn Roars blogg 20.10.09 http://naturviterne.wordpress.com/2009/10/20/gammel-og-erfaren-ikke-lenger-en-hedersbetegnelse/

[vi] Ligner mer en mimrefest for Gro, artikkel i Dagbladet av Lars Molteberg Glomnes http://www.dagbladet.no/2009/10/19/nyheter/regjeringen_stoltenberg/innenriks/politikk/regjeringen/8645412/

[vii] Women Are Joining Men on the Unemployment Line, Too. by Valerie Norton, Public Policy Fellow
National Women's Law Center http://www.womenstake.org/2009/02/woman-are-joining-men-on-the-unemployment-line-too.html

[viii]Fra NRKs nettside: Artikkel som kommenterer et innslag i programposten Her og nå nrk.no/nyheter/1.6767332

Rytme og struktur i de kreative øvelsene

Fra studiet kreativ kommunikasjon ved HiAk. Dette rommet er ikke godt egnet for øvelsene. Rommet ligger som en 'celle' midt i et bygg. Det finnes noen få vinduer, men de vender bare ut mot indre korridorer og gir en følelse av å være innseperret. Inneklima og belysning er vanskelig, og som bildet viser: Her er det lagt opp til helt andre typer virsomhet. De ubehandlede bordflatene ogkontorstolene er gode nok, men et hinder for å kunne arbeide fritt med bildene. I hodet har man konstant en påminning om at det ikke må dryppe, søles maling på de kostbare omgivelsene.

Hver øvelse har sin retning, sitt tempo og språk - og hensikt. Men det finnes en struktur som er gunstig å merke seg:

• Introduksjon – innlede med dialog, gruppesamtale der ro og konsentrasjon er viktige virkemidler. Oppfordre til å bruke et kroppsspråk som stiller åpent for å gå inn i øvelsen. Dersom tidligere hendelser skaper en forstyrrelse, eller andre behov for samtale ligger til stede, ta tid til refleksjon og samtale. Ofte vil det være svært viktige ting som kommer opp i disse samtalene som kan påvirke øvelsene i positiv retning.
• Kreativ øvelse -varighet vil variere av øvelsens karakter
• Dialog (i grupper på mer enn seks deltakere, dialog mellom to for at det ikke skal ta for lang tid) Disse er oftest korte – ca 5 minutter på hver part
• Plenum. Her vil de forskjellige individene ta forskjellig plass. Det gir muligheter for konfrontasjoner, men er også viktig, ikke minst for grupper som trenger trening i fellesskapstenkning,
• Tid for refleksjon, logg. Viktig å skrive ned opplevelsen av øvelsen og hvilken virkning den har. I blant er opplevelsen så intens at man etterpå ikke har hukommelse som rommer alle hendelsene. En logg fungerer også som instrument for å bli klar over egen prosess over tid.
• Ikke avslutt med en triggende øvelse. Men om en øvelse har igangsatt noe som man merker fortsatt er aktivt ved neste sammenkomst griper man fatt i dette før man går videre.

Nødvendigheten av et egnet sted

Grafitti på husfasade langs Akerselva.

Kan man skape hvor som helst? I prinsippet ja. Se bare på grafitti, ofte utført på utsatte industriområder, sterkt trafikkerte steder med forurensning og støy. Men for å arbeide med kreativ kommunikasjon vil jeg likevel anbefale en viss skjerming.

Under praksisarbeidet på Østfold Kompetansesenter AS jobbet vi med betong. Det foregår naturlig nok helst ute. Men bedriften var lydhøre på behov for skjerming, det er viktig at man føler seg vel mens man jobber. At det verken skal føles som man skubbes bort eller skjules, eller at arbeidsområdet er utsatt for stor gjennomtrafikk av andre.

Fra betongkurs Østfold kompetansesenter våren 2009

Jeg har forsøkt å sette opp noen forutsetninger for en god arbeidsprosess:

I en langvarig prosess der prosess med bilder er et hovedområde vil det være behov for et sted med lignende egenskaper, men det bør foregå innendørs. Det er også viktig at det er gode lysforhold. Her mener jeg både kunstig belysning og tilgang til dagslys gjennom vinduer. Dette fordi vi ser at de lukkede rommene vi innimellom har måttet disponere i studiet virker negativt inn; folk blir veldig slitne, og det kommer lett en negativ stemning.

Jeg har kommet til at basisbehov må være:

Skjerming for støy og forstyrrelser, gjennomgang.

Naturlig og kunstig lys

Støyavskjerming og mulighet til å lyukke døren til omverdenen

Tilgang til vann og avfallstømming

Egnede lokaler: verken for dårlige eller for fine; gulvbelegg og bordplater som tåler at man arbeider med maling eller i forståelse med at uhell kan forekomme. Vakre interiører kan virke hemmende på evnen til å slappe av mens man arbeider.

· Mulighet til å ommøblere etter behov. Øvelsenes karakter varierer.

· H Helst et sted man kan oppbevare redskaper og bilder over tid, slik at ting ikke blir ødelagt av flytting eller feil lagring.

Kreativ kommunikasjon og kunst; møte malergruppen i Fetsund 13.10.

Målgruppen for studiet kreativ kommunikasjon er de som jobber med mennesker i en personlig utviklingsprosess, for eksempel mennesker på attføring og rehabilitering.

I studiet griper vi fatt i de eksisterende ressursene og lar mennesker komme i kontakt med egen kreativitet.

Kreativt uttrykk engasjerer de fleste uavhengig av sosial status og kultur. Kreative virkemidler kan åpne for nye ideer og engasjement,i lederutvikling så vel som i arbeid med marginaliserte grupper.

Og for meg selv var det en viktig motivasjon for å søke nettopp dette studiet; muligheten til egenutvikling og bedre forstå de kreative prosessene. Kan kreativ kommunikasjon brukes direkte som verktøy innen kreative yrker? Absolutt!

De erfaringene vi gjør gjennom øvelsene er nettopp å forsterke egen kreativitet og å øke selvforståelsen.

Derfor har jeg takket ja til til å holde et kurs i nærmiljøet i neste uke. En gruppe som kaller seg Malergruppens lille hjørne holder til i lokalene på Lund ved Fet Lenser og møtes jevnlig hver tirsdag har invitert meg til å gi informasjon og demonstrere noe om hva studiet innebærer. Jeg har en intensjon om å vise hvordan noen av øvelsene kan gi støtte til å overkomme prestasjonsangst, gi bekreftelse på egne evner og kanskje åpne opp for nye arbeidsformer.

Jeg gleder meg derfor til å ønske velkommen til malegruppen og andre interesserte - tirsdag 13.10 kl.18.30 på Lund i Fetsund. Husk malesaker!

Behovet for ny tenkning innen attføring

Tanken på Helen og alle andre som ikke kommer inn i arbeidsmarkedet fordi de er godt voksne arbeidssøkere får meg til å gruble over den utfordningen NAV og attføringsbransjen har.

Jeg bor selv i et tynt befolket område. Her finnes nesten ikke arbeidsplasser, alle pendler til Oslo eller andre byområder. Men her finnes masse kompetanse lokalt, om jeg bare ser på husene rundt meg.

Regnskap, logisitikk, sveising og annen metallkonstruksjon, transport, markedsføring, media og annet. Tenk om man hadde sett på potensialet som finnes i en bygd: Sett på arbeidsressursene og hvilke andre ressurser som finnes i nærmiljøet. Finnes det også et behov i markedet? Ved å analysere de ressursene man har tilgjengelig vil man oppdage at det dukker opp svar man ikke hadde tenkt seg i utgangspunktet. Om man med et slikt utgangspunkt hadde samarbeidet: NAV, attføringsbedrifter og distriktenes utbygningsfond.

Brukt utvikler - og gründerkompetanse til å sette sammen personer i enheter, kurset dem i de områdene som ville utfylle deres eksisterende kompetanse - og laget arbeidsplasser lokalt.

Nedfallsfrukt

I det laptopen varmer opp og jeg venter på at alle oppstartsprogrammene skal bli ferdige klikker jeg på en feed der med overskriften 'Følte meg som nedfallsfrukt'. Den leder meg til NRKs nettside med en artikkel om Helen på 58 år som sliter med å komme inn på arbeidsmarkedet etter en ulykke for to år siden der begge hennes voksne barn ble drept og hun overtok foreldreansvar for et barnebarn på 6 år.
Hun har gått ut og inn av vikariater, men har ikke fått fast arbeid. Hun tror det er alderen som hindrer henne i å komme i jobb. Helen forteller om å miste troen på seg selv, om å bli tappet for krefter og om frykten for at hun kan miste arbeidsledighetstrygden.
Da jeg i vår var i Spania hadde nyhetene fokus på at arbeidsløsheten spesielt etter finanskrisen rammet denne gruppen hardt: Det fantes 5 millioner kvinner i denne situasjonen; arbeidsmarkedet ekskluderer middelaldrende kvinner tross deres utdanning og kompetanse.
For noen dager siden fortalte hun livshistorien sin i Her og Nå på NRK P1. Hun fortalte at det var det siste jobbintervjuet som fikk henne til å knekke sammen; et jobbintervju der hun følte seg sikker på endelig å komme i arbeid, men som ikke første fram.
Og at hun bestemte seg for å gjøre noe for å endre på situasjonen, og skrev et brev til NRK der hun fortalte om egne erfaring og ba om at de måtte sette forkus på hvordan arbeidsløsheten rammer kvinner i denne aldersgruppen.

Etter radioprogrammet har hun fått enorm respons, og Helen ser positivt på framtiden. Jeg kjenner meg sikker på å være i jobb før jul, sier hun.

Jeg ønsker Helen hjertelig til lykke og krysser fingrene for henne!

Når skal arbeidslivet oppdage ressursene som ligger i den kompetanse, utdanning, ansvarsfølelse, erfaring og arbeidslyst voksne kvinner har?

Kilde: nrk.no/nyheter/1.6767332

Kreativ kommunikasjon - 5 Felles lek i skjæringspunkt mellom natur og kultur

Jeg kjenner det selv nesten som en fysisk kløe i kroppen når en idé begynner å ta form. Når jeg illustrerer en bok er det nesten en trancelignende tilstand som kan vare inntil boken er fullført etter

måneders jobbing.

Når jeg da 'våkner' kan jeg bli oppgitt over det rotet jeg har opparbeidet i skapelsesprosessen. Der og da merker jeg ingen ting, men når prosessen er over er det en helt annen hjerneaktivitet... og da kan jeg ikke utstå min manglende ordenssans. Om en oppgave virkelig opptar meg forsvinner tid og sted og bare utviklingen av det jeg jobber med føles viktig.

Det er ikke alltid kreativiteten står i kontrast til ryddighet. Iblant kan en idé om å organisere, rydde, utløse en kreativ tanke. Som i bildet her. Familien var på fjelltur, vi stanset for å spise ved en elv der vannet rant over steinene. Hendene begynte å arbeide med å flytte på steiner i en liten krusedull uten noen innledende plan. Spiralen ble utvidet, forsterket, og en plan tok form. Vi voksne og barn lekte sammen i det iskalde smeltevannet uten å ense hvor kalde vi ble; oppgaven var så spennende.

Hva skal det være godt for? vil noen sikkert spørre. Om kort vil vannets og tidens krefter viske bort sporene etter vår lek...

Men det fjerner ikke minnene i oss om prosessen; om samhandlingen og gleden vi delte. Det begynte med en lek uten plan, men resultatet fikk oss til å reflektere over kontrasten mellom de organiserte spiralene i et naturbilde der tilfeldighetene rådet.

Mens jeg holdt på med steinene tenkte jeg på hvordan menneskets oppfatningen av naturen har endret seg. Før industrialismen har ikke uberørt natur blitt oppfattet som vakker, snarere noe som var truende. Først Rousseau, deretter nasjonalromantikerne åpnet øynene våre for at naturen hadde en egen verdi, uten at vi behøvde å foredle eller kultivere den.Men hvordan vil dagens fotturister tenke om ornamentene vi har laget i vannet?

Vil det bli sett som visuell forurensning av uberørt natur? Skjønt uberørt; veien ved siden av var nylig blitt utvidet, og landskapet blir beitet av kyr.

Å omforme natur til kultur er noe jeg har beskjeftiget meg med en god stund. I flere år har vi holdt kurs i pilfletting og bruk av levende pil i hagesammenheng på småbruket vårt.

Kursene har vært populære og ofte har jeg vært fristet til å gå i gang med ambisiøse prosjekter der pilen ville inngå i store konstruksjoner. Det som holder meg tilbake er tanken på vedlikeholdet; å beskjære et levende gjerde eller en pilhytte er nok jobb for en hobbygartner som også gjerne vil nyte hagen, ikke bare ivareta den.

Siden jeg var liten har jeg også vært opptatt av møtepunktet mellom naturen og det menneskeskapte.

Jeg husker sommerhytter i strøket der jeg bodde hvor noen hadde støpt trappetrinn ornamentert med steiner og skjell. Og etterhvert ble kunstnere som Antonio Gaudí, Edward James, Ferdinand Cheval og andre som har jobbet med betong viktige inspirasjonskilder.

I forbindelse med praksisplassen min ved Østfold Kompetansesenter AS er det nettopp betongstøping i feltet mellom natur og kultur jeg har kurset i. Dette å bruke et upretensiøst og velkjent materiale i nye sammenhenger, samt den taktile opplevelsen er lagt til grunn for det kursopplegget jeg har brukt.

Jeg møter mange reaksjoner hos dem som har deltatt, fra tvil og avvisning, til entusiasme. Det er spennende å være i denne dialogen.

Fra nettsiden min finegreier.no har vi tidligere administrert kurs. Bildene under er hentet fra kurs jeg har holdt tidligere på småbruket vårt, Løkka.Siden jeg gjennomfører studier er det for krevende å parallelt holde kurs, men kanskje dukker det opp en kursoversikt neste vår?

Kreativ kommunikasjon 4 - litt om bakgrunnen for studiet ved HiAk

Siden ordet kreativitet brukes i så forskjellige sammenhenger kan det være nyttig å komme inn på hvorfor studiet kreativ kommunikasjon er igangsatt. Initiativet kom fra Lise Oppegård ved ASVL (Arbeidsgiverforeningen for vekstbedriftene).

Primært var altså tanken å lage et studium for ansatte i vekstbedrifter og Nav osv. som kunne gi kompetanse og verktøy i dialogen med arbeidssøkere. Behovet for å finne nye metoder for å kartlegge, kommunisere og inspirere oppstår fordi arbeidsmarkedet er i stor endring.

Men vi som utgjør studiets første kull er en sammensatt gjeng, og undertegnede hører til dem som søkte studiet uten å ha faglig bakgrunn fra arbeidsmarkedsrelaterte tiltak, institusjoner eller vekstbedrift. Noe i beskrivelsen av studiet appellerte til meg:

• Kreativt arbeid - som redskap til å frigjøre ressurser og videre utvikle egen kompetanse og kjennskap til grunnleggende kreative og kunstfaglige ferdigheter.
• Personlig utviklingsarbeid - hvor du gjennom kreativt arbeid erfarer utvikling og endring av egne reaksjonsmønstere og bruker deg selv som instrument i arbeidet med personlighetsutvikling individuelt og i gruppe.
• Ledelse av utviklingsprosjekt - hvor kreativt arbeid danner grunnlag for tilrettelegging av endringsprosesser på egen arbeidsplass.

På hvilken måte blir kreativitet definert i forbindelse med studiet?

En av medstudentene tok utgangspunkt i den latinske roten til de to ordene, hvilket gir muligheten til tolkningen 'å skape sammen'. Det er en dekkende betegnelse for de erfaringene vi sitter med etter avsluttet første semester.

Studiet er samlingsbasert, og en viktig del av disse dagene vies til kreative øvelser. Disse øvelsen kan utføres individuelt, i par eller i grupper, men en like viktig del som selve øvelsen er refleksjonen etterpå. Etter en endt kreativ oppgave vil det ofte følge en oppfordning om å loggføre de inntrykkene man sitter igjen med, for deretter å samtale etterpå. Øvelsen blir diskutert i små eller større grupper.

Gjennom samtalen oppstår nye betraktningsmåter, både i forhold til selve øvelsen, men også i forhold til de minner og emosjonelle opplevelser man sitter med i forhold til egne erfaringer.

Jeg har så langt fokusert mye på den kreativt rettede delen av studiet. Men det er viktig å få med at alt dette foregår i en bedriftspedagogisk sammenheng. De kreative øvelsene og det personlige utviklingsarbeidet henger også sammen med ledelsen av et utviklingsprosjekt, definert av studenten selv. Noen har valgt å gå igang med strukturelle endringer av egen arbeidsplass, andre har fokusert på implementering av kreative verktøy i egen arbeidssituasjon, mens noen modig nok har definert seg selv som sitt utviklingsprosjekt.

Mangfoldet i utviklingsprosjektene gjør at diskusjonene blir varierte og innholdsrike. Og motpolene kan gi hverandre nyttig tilførelse av mening.

I begynnelsen var det vanskelig å se sammenhengen mellom den bedriftspedagogiske tenkningen og de kreative øvelsene vi gjennomførte. Det kreative arbeidet var enormt spennende, men nettopp fordi vi så den potensielle energien måtte vi gang på gang drøfte balansegangen mellom terapi og veiledning. Og hvordan skulle dette kunne brukes i sammenheng med bedriftspedagogikk, og enda videre; i en virkelig arbeidsituasjon?