Å oppdatere kroppen i hjernen

Fibromyalgi, angst og uro: Kan løsningen ligge i hvordan vi aktiverer eller kobler ut deler av hjernens nettverk?

- Mange tilstander av kronisk smerte, kronisk tretthet osv kan gi grunnleggende like forstyrrelser, sier lege og professor i nevroanatomi, Per Brodal i radioprogrammet 'Sånn er livet' sendt 7. september på NRK P2. Han har forsket på hjerneaktiviteten hos mennesker som sliter med angst, uro, kroniske smerter oa.

- Hjernen er organisert slik at vi har forskjellige nettverk, forklarer han i innslaget.

- Hver og en bestanddel i nettverket er spesialisert på sin del, men det er når de trer sammen i nettverket at de får virkelig betydning.Det er for eksempel forskjellige områder i hjernen som behandler smertefølelse, men kun når de er aktive og synkronisert, da vil vi oppleve smerte. Trolig vil dette også gjelde opplevelse av tretthet, mental og fysisk tretthetsopplevelse. Nå de områdene av hjernen som tar inn den typen signaler og bearbeider dem er aktive samtidig, da opplever vi tretthet, uavhengig av hva som egentlig utløser det. Og sånn er det også med smerte.

Han forklarer for eksempel at en fibromyalgipasient som opplever smerte i mange deler av kroppen trolig egentlig har et overaktivt hjernenettverk, heller enn at det er er noe fysisk galt i kroppen. Opplevelsen av smerte oppstår i det overaktive nettverket.

Delte nettverk

Nettverkene for smerte, for emosjoner, for oppmerksomhet overlapper hverandre. De deler knutepunkter. Hvis du har mye angst forstyrrer det andre nettverk. Brodal stilte seg spørsmålet: Kan man ved å deaktivere deler av nettverket, ved å 'lure' hjernen?

Sammen med fysioterapeutene Kirsti Leira og Britt Fadnes har han utviklet metoder for å gi de overaktive nettverkene endrede arbeidsoppgaver. Dette handler om enkle fysiske øvelser. Poenget med øvelsene er at noen av dem er så små at du kan utføre dem nærmest hvor som helst, som enkle håndbevegelser, eller gå opp en trapp, stå opp av sengen med oppmerksomt nærvær rettet mot den fysiske aktiviteten som utføres. Ved å fokusere på handlingene heller enn på urofølelse, smerte osv får hjernens nettverk noe å jobbe med som gjør at plagene ikke aktiveres på samme måte.

Kirsti Leira og Britt Fadnes har utviklet enkle øvelsene, som består i fysisk handling og mentalt fokus på disse handlingene mens de utføres. En øvelse kan være rett og slett å stå opp av sengen, eller ut av stolen uten å bruke hjelpemidler, men la kroppen stable seg opp og sjekke med oppmerksomheten hvilken balansekontroll man har.

I stedet for å halse avsted mot en oppgave vi fokuserer mot lengre fram, skal kroppen ta tid til å utføre prosessen med å bevege seg fra liggende til stående stilling med mentalt fokus og med opplevelse av balansekontroll og tyngde i prosessen. Å oppdatere kroppen i hjernen, kaller de to fysioterapeutene det.

Kunsten å være tilstede

Det å være tilstede, og det å få ro i hodet, er stikkord for mange av dem som oppnår lindring gjennom øvelsene. Kunsten å være tilstede i nået er nøkkelen til å oppnå konsentrasjon, god kommunikasjon, og å få ro i det indre.

Indre støy, overdreven selvkritikk er plager svært mange sliter med. Å få flyt i tankene kan være et enormt savn.

Hvert øyeblikk inneholder viktige komponenter som er viktige for oss. Ved å være tilstede her og nå opplever vi å gjenopprette indre ro.

De to fysioterapeutene holder kurs for kolleger og annet helsepersonell.

Det viktigste nettverket

- Kroppsrepresentasjon, sier Brodal, hvordan hjernen håndterer informasjon fra kroppen, om stilling i ledd og bevegelser, for eksempel. Selv med lukkede øyne har vi en kunnskap om hvilken kroppstilling vi er i. Og kun en ørliten bevegelse - og vi har oppdatert informasjonen.

De proprioseptive signalene: Kontakten med kroppen, det er dette som ser ut til å svekke hos disse pasientgruppene. Kroppens signaler blir ignorert. Når det for eksempel under et angstanfall oppstår en disvergens mellom indre opplevelse og fysisk tilstand. Mange tør ikke fortelle om disse opplevelsene i redsel for å bli beskyldt for at det handler om psykiatri. Men i følge Brodal er det simpelthen at det nettverket som berører angsten er overaktivert og kobler ut.

I meditasjonstenknikken Mindfulness, beskrevet i dette innlegget er kroppsskanning en viktig øvelse. Den har mye til felles med autogen trening, og utføres med en ikke-dømmende, åpen oppmerksomhet mot hver kroppsdel man skanner.

Sanseorientert tegneundervisning

Begrepet kunstterapi blir ofte brukt som samlebetegnelse på kreative hjelpemidler som tegning, maling, forming i leire, dans, bevegelse, musikk og samtale for å komme i kontakt med dypere lag av bevisstheten og hente frem ressurser eller løse opp blokkeringer. Gjennom kunstterapi kan man kartlegge det indre landskap både hos barn og voksne.

Men kan tegneopplæring fungere terapeutisk, hvis den brukes sanseorientert, men ikke nødvendigvis rettet mot underbevisstheten?

Som nevnt i tidligere innlegg benytter jeg en tegneøvelse jeg gir elevene mine med å tegne sin egen kropp som om man skannet den fra innsiden, og med vekt på opplevelse av bakkekontakt, og hvordan tyngdekraften oppleves i kroppen. Dette er i utgangspunktet ikke tenkt som terapeutisk metode; kun som et verktøy for å bedre tegnekunnskaper. Men jeg skulle gjerne fått anledning til å studere øvelsens terapeutiske potensial i et forskningsperspektiv.

For å forstå mer:

Læringsnøkkelen (2010) av Brodal, Fadnes og Leira

ISBN-13: 9788215013725

EAN: 9788215013725

Dette blogginnnlegget på kvinneguiden.no tar for seg Fadnes og Leiras bok Balansekoden (2006)

Nærvær

I forrige blogginnlegg nevner jeg to lærebøker i tegning som betyr mye for meg. Deres grundige instruksjoner uten fiksfakserier er et viktig hjelpemiddel i min tegneundervisning i kulturskolen.

Så ble jeg nylig introdusert til en type meditasjon, yoga og oppmerksomhetsøvelser som umiddelbart vakte min interesse: Mindfulness.

Dessverre har vi ikke noe dekkende norsk ord. Det handler om fokusert tilstedeværelse, oppmerksomhet rundt et innsnevret konsentrasjonsfelt; å være nærværende og fokusert i nået. Opprinnelig stammer det fra buddhismen. Det har kommet til anvendelse i vestlig kultur som håndtering og behandling av stress.

Mange søker kanskje til det å meditere for å å kvitte seg med ubehag forårsaket av negative tanker og følelser. Men mindfulness-meditasjon ikke handler om å bli kvitt noe som helst. Du skal heller ikke søke til bunns av det som måtte plage deg. Ved å utvikle mindfulness, et oppmerksomt nærvær til deg selv, lærer du å forholde deg til opprivende følelser og smertefulle tanker - for ikke å bli sittende fast i kronisk nedstemthet. Du skal rett og slett lære å observere det du opplever, som innebærer å gi plass nok til den jevne strømmen av tanker og følelser fra et stadig vandrende sinn. Den triste stemningen kan være her og nå, i ethvert gitt øyeblikk, men fyller likevel ikke hele sinnet ditt, selv om du kan holde den fast i en utvidet bevissthet, en klok og åpen bevissthet.

Men hva har det med tegneundervisning å gjøre? Særlig boken til Nicolaïdes, Den naturlige måten å tegne på, er basert på øvelser med felles tankegods som meditasjonsøvelsene i mindfulness. Det handler om en tilstedeværelse, en folkusert bruk av sansene som går langt ut over det å bruke øynene. Nicolaïdes mener at vi bruker øynene snarere til å se gjennom enn med. Evnen til å sanse og føle er i denne boken en grunnforutsetning for å gjennomføre øvelsene.

Når det tegnes konturtegning er det med en årvåkenhet der den fysiske opplevelsen, opplevelse av fysisk kontakt med modell/tegneobjekt samstemmes med håndens bevegelse av blyanten på papiret. I stor grad oppøves evnen til å se på modellen uten å se ned på det som tegnes, men med en oppmerksomhet og tilstedeværelse overfor modellen.

Det å gjenopprette kroppsfølelsen er et tema som ofte går igjen i blogginnleggene mine, siden vår tilværelse preget av alle hjelpemidler og teknologi fjerner oss fra kroppsarbeid og opplevelse av fysisk mestring. Mindfulness meditasjon handler om en bevissthet, en sansning av egen kropp, i liggende, sittende, stående eller bevegelsesøvelser. Nicolaïdes utviklet øvelser som går på opplevelse av volum og av tyngde. En tegneøvelse er å gå til kjernen av et objekt, og tenke at man arbeider som en billedhugger gjør når han bygger opp en skulptur i leire. Fra kjernen bygges volumene ut i høyde, bredde - og med fokus på tyngde. Som han så riktig bemerker er kunsthistorien fylt opp med bilder der skyer kan virke blytunge, mens store kropper ser ut til å sveve.

Picassos robuste Mor og barn (1921) som eksempel på det jeg skriver om: Opplevelsen av tyngde uteblir tross tydelig volum. Begge figurene ser ut til å kunne sveve av gårde når som helst.