Kreativ kommunikasjon 4 - litt om bakgrunnen for studiet ved HiAk

Siden ordet kreativitet brukes i så forskjellige sammenhenger kan det være nyttig å komme inn på hvorfor studiet kreativ kommunikasjon er igangsatt. Initiativet kom fra Lise Oppegård ved ASVL (Arbeidsgiverforeningen for vekstbedriftene).

Primært var altså tanken å lage et studium for ansatte i vekstbedrifter og Nav osv. som kunne gi kompetanse og verktøy i dialogen med arbeidssøkere. Behovet for å finne nye metoder for å kartlegge, kommunisere og inspirere oppstår fordi arbeidsmarkedet er i stor endring.

Men vi som utgjør studiets første kull er en sammensatt gjeng, og undertegnede hører til dem som søkte studiet uten å ha faglig bakgrunn fra arbeidsmarkedsrelaterte tiltak, institusjoner eller vekstbedrift. Noe i beskrivelsen av studiet appellerte til meg:

• Kreativt arbeid - som redskap til å frigjøre ressurser og videre utvikle egen kompetanse og kjennskap til grunnleggende kreative og kunstfaglige ferdigheter.
• Personlig utviklingsarbeid - hvor du gjennom kreativt arbeid erfarer utvikling og endring av egne reaksjonsmønstere og bruker deg selv som instrument i arbeidet med personlighetsutvikling individuelt og i gruppe.
• Ledelse av utviklingsprosjekt - hvor kreativt arbeid danner grunnlag for tilrettelegging av endringsprosesser på egen arbeidsplass.

På hvilken måte blir kreativitet definert i forbindelse med studiet?

En av medstudentene tok utgangspunkt i den latinske roten til de to ordene, hvilket gir muligheten til tolkningen 'å skape sammen'. Det er en dekkende betegnelse for de erfaringene vi sitter med etter avsluttet første semester.

Studiet er samlingsbasert, og en viktig del av disse dagene vies til kreative øvelser. Disse øvelsen kan utføres individuelt, i par eller i grupper, men en like viktig del som selve øvelsen er refleksjonen etterpå. Etter en endt kreativ oppgave vil det ofte følge en oppfordning om å loggføre de inntrykkene man sitter igjen med, for deretter å samtale etterpå. Øvelsen blir diskutert i små eller større grupper.

Gjennom samtalen oppstår nye betraktningsmåter, både i forhold til selve øvelsen, men også i forhold til de minner og emosjonelle opplevelser man sitter med i forhold til egne erfaringer.

Jeg har så langt fokusert mye på den kreativt rettede delen av studiet. Men det er viktig å få med at alt dette foregår i en bedriftspedagogisk sammenheng. De kreative øvelsene og det personlige utviklingsarbeidet henger også sammen med ledelsen av et utviklingsprosjekt, definert av studenten selv. Noen har valgt å gå igang med strukturelle endringer av egen arbeidsplass, andre har fokusert på implementering av kreative verktøy i egen arbeidssituasjon, mens noen modig nok har definert seg selv som sitt utviklingsprosjekt.

Mangfoldet i utviklingsprosjektene gjør at diskusjonene blir varierte og innholdsrike. Og motpolene kan gi hverandre nyttig tilførelse av mening.

I begynnelsen var det vanskelig å se sammenhengen mellom den bedriftspedagogiske tenkningen og de kreative øvelsene vi gjennomførte. Det kreative arbeidet var enormt spennende, men nettopp fordi vi så den potensielle energien måtte vi gang på gang drøfte balansegangen mellom terapi og veiledning. Og hvordan skulle dette kunne brukes i sammenheng med bedriftspedagogikk, og enda videre; i en virkelig arbeidsituasjon?