Hva handler denne bloggen om?

Denne bloggen ble igangsatt under studiet Kreativ kommunikasjon (HiAk)i 2009 og videreført under studiet Entreprenørskap i ledelse og undervisning NMH 2011.

torsdag 17. februar 2011

Kulturskolen: Å gi unge mennesker verktøy til å utvikle sitt potensial som menneske

Animasjonsfilmen Ondskap i AntarktIS gikk til landsmønstring i UKM og ble også vist på NRK. Laget av Aksel Stokseth, Mads Haugerud, Mattis Woxen, Ole Martin Tveit, Marcus Enerud og Nikolai Nørstegård.

Inn gjennom døren til kulturskolen kommer alle salgs barn: De som stormer inn og vil erobre rommet, de sjenerte som må lokkes til å åpne seg, de spøkefulle, de vitebegjærlige, de som utfordrerog vil utfordres.


Humørfylte veltepettere laget av de yngste elevene i kulturskolen



Kulturskolen gir barn muligheter de ikke finner på andre arenaer. Det kan være fysiske begrensninger, det kan være lese - eller konsentrasjonsvansker og mange andre ting.
For en lettelse det er for noen å ikke måtte lese. Å ikke spørre etter fasit. Innen kunst er det ingen rette - eller gale - svar.

Og barn uttrykker seg med stor dybde og med overraskende forståelse av sammensatte spørsmål.

Digitalt maleri og bruk av 3D tegneprogrammer har hele tiden vært fokusområder. Til venstre: Mattis Woxen. Bildet til høyre er malt av Eline Carlsen. Det gikk til landsmønstring i UKM 2010.
I 2008 arbeidet elevene ved Dalen skole med selvportretter der to og to elever samabeidet om å fortelle hvem de var som personer og hva de likte å gjøre. Til ventre Tuva Bjørnstad og Mari Rogndokken Råheim, til høyre Stine Tunheim og Martin Aleksander Svindal


Flere av mine tidligere innlegg i denne bloggen handler om viktigheten av manuell utforskning, hvordan vi lærer med fingrene. Gjennom hendene får vi sensorisk informasjon som utvikler og gir informasjon til hjernen.

Men det er også en arena der ens menneskelighet blir tydelig. Gjennom det å skape får man mulighet til å bearbeide utfordringer i seg selv. Og det å samarbeide gir nye muligheter, nye bekjentskaper - og ny kompetanse.
Gjennom konsentrasjonskrevende arbeid, der ens egen motivasjon utfordres gjennom vanskelighetsgrad, opplever elevene mestring og får selvtillit de vil ta med seg til andre arenaer senere i livet. Mestringsevne, evne til selvstendig arbeid, kreativitet - alt dette er etterspurte egenskaper i arbeidsmarkedet.


Her har barn i 7-8 årsalderen samarbeidet om å registrere arkitekturdetaljer ved Herredshuset i Fet. Kulturarv og nyskapning går hånd i hånd.



For noen barn er skolegården og skoleklassen for store arenaer. I kulturskolen er gruppene små og konkurransen knapt tilstede. Det betyr ikke at barna ikke får utfordringer. Dette semesteret har vi arbeidet grundig med utforskning av følelser. Hvordan ser et menneske ut når det er glad? Vi har studert speilet og formet i leire. Vi har hatt gruppediskusjoner om Munchs bilder, og laget vår egen versjon av 'Skrik'. Vi har snakket om angst, om tristhet. Vi har sett på bøkene Håret til mamma og Sinna mann av Gro Dahle og Svein Nyhus.
Barn som kan sette ord på følelser kan også lettere si fra når de ikke har det bra.

Asfalten utenfor kulturskolen som uendelig stort ark å utfolde seg på.
Ikon malt av Ina Basmoen Aaser
Animasjonsprosjekt: Snegler som synger og danser til When I kissed the Teacher av Abba. Gruppeprosjekt Dalen skole.
Maskeprosjekt inspirert av afrikanske masker. Her maske laget av Tirill Henriksen Eide
Stolprosjekt: Lage ny design på stoler for kulturskolen

Da jeg for åtte år siden begynte å undervise barn og unge i kulturskolen var jeg glad for å få mulighet til å formidle den fagkunnskapen jeg hadde opparbeidet meg gjennom studier, egen kunstnerisk utvikling og gjennom samarbeid med andre. Jeg så på min rolle som en faglærer eller pedagog innen estetikk.

Gjennom erfaringene med arbeid med barn og unge har perspektivet mitt endret seg. I dag sier jeg at jeg underviser i estetiske fag, men målet mitt er å få unge mennesker å utvikle seg til sitt beste av sitt potensial.


søndag 6. februar 2011

Hva en liten stein kan føre til

Fuglebad støpt i betong med rabarbrablad som form.


Mandag 7.februar holder jeg foredrag for Nes hagelag kl 19.00 i .hvam videregående Skole, 2165, Hvam, om betongstøping og hypertufa. Blant annet kommer jeg til å snakke om postmannen Ferdinand Cheval som snublet over en slags pimpestein en dag på postruten sin.
Steinen interesserte ham, og snart hadde han trillebår med seg når han gikk brevrunden sin.
Han hadde fått den ideen at han ville bygge seg et mausoleum.
Fil:Facteur Cheval - Façade Est.jpg
Postmannen Ferdinand Chevals planlagte mausoleum, nå museum og turistattraksjon

Det brukte han de neste 33 årene på. Byggverket er inspirert av både buddhistiske og hinduistiske templer og har også trekk fra vestlig arkitektur.
Men myndighetene g nektet ham å begraves der. Så brukte han åtte nye år på å fullføre et gravmonument på kirkegården. Omtrent et år etter fullførelsen døde han.

Las Posas, Edward James surrealistiske byggverk i Mexicos jungel.

Andre ildsjeler som Edvard James, Simon Rodia og Antonio Gaudí har også skapt fantastiske byggverk basert på sten, betong og mosaikk. Jeg kommer til å vise en del bilder fra disse kunstnerne, samt vise hvordan du selv kan lage fuglebad støpt med rabarbrablad, lage enkle skulpturer og større plantekar til hagen. Til dette bruker man hypertufa, en støpemasse som har mye lavere vekt enn tradisjonell betong.

Avtrykk av bregneblad på en tråkkehelle

Et lite plantekar av hypertufa er godt egnet til sukkulenter og mosearter.

Et fontenehode med innlagt glassmosaikk

Plantekar støpt i hypertufa: Det er mulig å bearbeide den nystøpte overflaten for å lage ornament