Lar det seg gjøre som frilanser i et kreativt yrke å ha et familieliv ? “Slik hadde det seg at jeg gikk moderne og feministisk rundt i Stockholms gater med en rasende attenhundretallsmann i mitt indre”. Dette skriver Karl Erik Knausgård i Min kamp, bind 2. For meg er det nesten rørende at han kan forestille seg at denne frustrasjonen er forbeholdt mannen.
Jeg splintret tripptrappstolen til fyrstikkflis da vi ikke fikk barnehageplass til treårigen. (Rolig: Barn, hunder og katt ble skysset ut før inferno fikk slippe løs og jeg sopte alt opp til ovnsfyring etterpå.) Om det var tilstoppet filter i vaskemaskinen eller den umulige leveringsfristen på en illustrasjonsjobb som fikk meg til å bruke lammelåret som klubbe på oppvaskbenken husker jeg ikke, men sporene er der enda.Likevel ; når jeg holder vareopptelling over livet mitt i søvnløse netter er det to ting i min bakgrunn som gjør meg stolt: Den posisjonen jeg har opparbeidet faglig – og å være mor til en jente på 11 år. Å kombinere disse to rollene har vært en linebalansering med store hindringer og lite applaus.
Innlegg
Jeg er med på den! Jeg har 2 (11 og 7 år), og tegnet gjennom hele svangerskapet og permisjon på nummer to. Men det lærte meg å være ekstremt effektiv, særlig fordi jeg hadde minstemann kun 2 dager (6 timer) i barnhage - fordi det var det eneste jeg hadde råd til (Englandpriser dvs. de 2 dagene kostet like mye som en full plass her i Norge).
SvarSlettJeg la ut det innlegget du hadde på bloggen fra Kunstkritikk. KJEMPE interesant! Lykke til idag forrestten!!!! ;o)
Hilsen Gunnlaug