Behovet for ny tenkning innen attføring

Tanken på Helen og alle andre som ikke kommer inn i arbeidsmarkedet fordi de er godt voksne arbeidssøkere får meg til å gruble over den utfordningen NAV og attføringsbransjen har.

Jeg bor selv i et tynt befolket område. Her finnes nesten ikke arbeidsplasser, alle pendler til Oslo eller andre byområder. Men her finnes masse kompetanse lokalt, om jeg bare ser på husene rundt meg.

Regnskap, logisitikk, sveising og annen metallkonstruksjon, transport, markedsføring, media og annet. Tenk om man hadde sett på potensialet som finnes i en bygd: Sett på arbeidsressursene og hvilke andre ressurser som finnes i nærmiljøet. Finnes det også et behov i markedet? Ved å analysere de ressursene man har tilgjengelig vil man oppdage at det dukker opp svar man ikke hadde tenkt seg i utgangspunktet. Om man med et slikt utgangspunkt hadde samarbeidet: NAV, attføringsbedrifter og distriktenes utbygningsfond.

Brukt utvikler - og gründerkompetanse til å sette sammen personer i enheter, kurset dem i de områdene som ville utfylle deres eksisterende kompetanse - og laget arbeidsplasser lokalt.

Nedfallsfrukt

I det laptopen varmer opp og jeg venter på at alle oppstartsprogrammene skal bli ferdige klikker jeg på en feed der med overskriften 'Følte meg som nedfallsfrukt'. Den leder meg til NRKs nettside med en artikkel om Helen på 58 år som sliter med å komme inn på arbeidsmarkedet etter en ulykke for to år siden der begge hennes voksne barn ble drept og hun overtok foreldreansvar for et barnebarn på 6 år.
Hun har gått ut og inn av vikariater, men har ikke fått fast arbeid. Hun tror det er alderen som hindrer henne i å komme i jobb. Helen forteller om å miste troen på seg selv, om å bli tappet for krefter og om frykten for at hun kan miste arbeidsledighetstrygden.
Da jeg i vår var i Spania hadde nyhetene fokus på at arbeidsløsheten spesielt etter finanskrisen rammet denne gruppen hardt: Det fantes 5 millioner kvinner i denne situasjonen; arbeidsmarkedet ekskluderer middelaldrende kvinner tross deres utdanning og kompetanse.
For noen dager siden fortalte hun livshistorien sin i Her og Nå på NRK P1. Hun fortalte at det var det siste jobbintervjuet som fikk henne til å knekke sammen; et jobbintervju der hun følte seg sikker på endelig å komme i arbeid, men som ikke første fram.
Og at hun bestemte seg for å gjøre noe for å endre på situasjonen, og skrev et brev til NRK der hun fortalte om egne erfaring og ba om at de måtte sette forkus på hvordan arbeidsløsheten rammer kvinner i denne aldersgruppen.

Etter radioprogrammet har hun fått enorm respons, og Helen ser positivt på framtiden. Jeg kjenner meg sikker på å være i jobb før jul, sier hun.

Jeg ønsker Helen hjertelig til lykke og krysser fingrene for henne!

Når skal arbeidslivet oppdage ressursene som ligger i den kompetanse, utdanning, ansvarsfølelse, erfaring og arbeidslyst voksne kvinner har?

Kilde: nrk.no/nyheter/1.6767332