Hva handler denne bloggen om?

Denne bloggen ble igangsatt under studiet Kreativ kommunikasjon (HiAk)i 2009 og videreført under studiet Entreprenørskap i ledelse og undervisning NMH 2011.

søndag 22. november 2009

Kan man snakke om en helsebringende effekt av manuelle teknikker som oppleves som lystbetont av utøveren? Vil det være snakk om endringsprosesser ved å skape, hvis oppskriften er gitt på forhånd?

Frances Reynolds er senior foreleser i helsepsykologi ved Brunel University i Storbritannia. Hennes forskning fokuserer på påvirkningen av meningsfulle roller og oppgaver for opprettholdelsen av den subjektive velvære og livskvalitet hos mennesker med kronisk sykdom. Hun dokumenterer i Reynolds, F. (2008) Learning to live with chronic fatigue syndrome through art-making: narratives of loss, struggle and quest. British Association of Counselling and Psychotherapy, Cardiff, May.fra 2008 hvordan kreativ aktivitet kan gi kvinner med kronisk utmattelsessyndrom/myalgisk encefalopati bedre tilpasning og akseptere sin tilstand og at det kreative arbeidet gir en viss psykologisk avlastning for den situasjonen de er i. Andre av hennes avhandlinger har dreid seg om hvordan kunstnere (tekstilkunstnere) med kroniske sykdommer opplever livskvalitet knyttet til deres bakgrunn og interesser. Reynolds er opptatt av den terapeutiske effekten av broderi og samler inn materiale gjennom nettsiden embroidery.embroiderersguild.com/letters/letters.htm. Jeg kontaktet Reynolds i arbeidet med min egen oppgave, for å høre om hun kjente til andre undersøkelser som retter seg mot fysiologiske/fysiske effekter av det å holde på med håndarbeid, dersom det er lystbetont for personen det gjelder. Hun henviste til Betsan Corkhill som har samlet inn pasientopplysning om hvordan strikking har hjulpet mot depresjon og suicidal tenkning. Hun finner også fysiologisk effekt for kvinner med artritt som strikker, broderer osv, hvor hun både snakker om en fysisk effekt ved den rytmiske motoriske bevegelsen i kombinasjon med en opplevelse av minsket smerte muligens ved dempet produksjon av stress hormoner og en økning i serotonin og dopamin. Men hun tar også med at håndarbeidet foregår i grupper, og at effekten av sosial deltakelse er en del av helhetsbildet. For tiden samler hun inn midler for å kunne forske på det materialet hun har mottatt i brev og e-post.

Referanser:

Reynolds, F. (2008) Learning to live with chronic fatigue syndrome through art-making: narratives of loss, struggle and quest. British Association of Counselling and Psychotherapy, Cardiff, May.

http://www.prlog.org/10179509-knitting-and-crochet-offer-long-term-health-benefits.html

tirsdag 17. november 2009

Prosjekt kreativ kommunikasjon emne 2

Min påstand er at ved å fokusere på den personlige veksten ansvarliggjøres individet og går i en indre dialog/utviklingsprosess som har høyere effekt enn om man gir oppgaver uten refleksjonsforankring (feks manuelt arbeid, fysisk arbeid, husflid osv) - simpelthen fordi det å bare følge en mal/oppskrift utelater en utfordring til den individuelle prosessen. Jeg vil i tråd med studiets grunntanke bruke kreative oppgaver, refleksjon og yrkespedagogiske utfordringer i et praksisprosjekt ved Grønt arbeid /APS.

Gården der arbeidet finner sted representerer allerede i dag et trygt sted for deltakerne. Jeg observerer at de som har kommet inn i miljøet trives. En uttrykte stor glede over å få forlenget tiltak med et halvt år: "Jeg hadde ikke noe fotfeste før jeg kom hit. Jeg har aldri hatt det bedre enn her."

Men er det mulig å øke deltakernes opplevelse av egen prosess, vekstmuligheter og oppvåkning som fokuserer på personlig vekst heller enn de manuelle oppgavene de ellers utfører?

Dette vil være sentrale spørsmål jeg vil drøfte i oppgaven som leveres i desember.

fredag 13. november 2009

Pre-knausgårdiansk raseri

Lar det seg gjøre som frilanser i et kreativt yrke å ha et familieliv ? “Slik hadde det seg at jeg gikk moderne og feministisk rundt i Stockholms gater med en rasende attenhundretallsmann i mitt indre”. Dette skriver Karl Erik Knausgård i Min kamp, bind 2. For meg er det nesten rørende at han kan forestille seg at denne frustrasjonen er forbeholdt mannen.

Jeg splintret tripptrappstolen til fyrstikkflis da vi ikke fikk barnehageplass til treårigen. (Rolig: Barn, hunder og katt ble skysset ut før inferno fikk slippe løs og jeg sopte alt opp til ovnsfyring etterpå.) Om det var tilstoppet filter i vaskemaskinen eller den umulige leveringsfristen på en illustrasjonsjobb som fikk meg til å bruke lammelåret som klubbe på oppvaskbenken husker jeg ikke, men sporene er der enda.
Likevel ; når jeg holder vareopptelling over livet mitt i søvnløse netter er det to ting i min bakgrunn som gjør meg stolt: Den posisjonen jeg har opparbeidet faglig – og å være mor til en jente på 11 år. Å kombinere disse to rollene har vært en linebalansering med store hindringer og lite applaus.

torsdag 12. november 2009

Kreativt tabu og skam

En av mine medstudenter, Jane Mellem Linner definerte i en hjemmeoppgave i Emne 1 at kreativ kommunikasjon handler om skapende samspill. Jeg finner betegnelsen dekkende.

Jeg opplever at studiet har en spennende og konstruktiv fagsammensetning, og at fokusområdene på en enestående måte griper inn i hverandre, påvirker hverandres utvikling. Kreativitet er etterspurt vare i arbeidsmarkedet. Både som utdanning og i økende grad som inspirasjon og drivkraft i arbeidslivet generelt. Likevel har jeg lyst til å drøfte noe som er problematisk relatert til kreative yrker som blir lite snakket om.

Jeg har i en femtenårsperiode vært oppmerksom på at kreative yrker har en aldersbetingelse. Jeg oppdaget som billedredaktør for en antologi for barn i perioden 1993 – 96 at de erfarne utøverne som jeg kontaktet utviste en takknemlighet og ydmykhet som stod i kontrast til den posisjon de hadde i faglige sammenhenger. De kunne være prisbelønte og misunte, men hadde problemer med å skaffe oppdrag utover dem de skapte selv.

I de følgende årene har problemet opptatt meg, og i økende grad har jeg sett at dette også angår meg. Men ikke bare meg.

La meg trekke fram noen eksempler fra kunstscenen av nyere dato:

”Blir kvinner usynlige når de runder 50?” Tema for forestillingen Elephant Stories ved Festspillene i Bergen 2009[i]

” … Det eg nok har sagt og tenkt og tenkjer er at for de aller fleste både forfattarar og kunstnarar når du har passert femti kan du godt skrive godt og du kan kanskje til og med laga dine beste verk, men det er ytterst få som bidreg eller kjem fram med noko avgjerande nytt. Då er du så… Det trur eg er tilfelle sånn menneskeleg sett og. Når du er femti år så er du forma som den du er.” Intervju med Jon Fosse Scenerom NRK2 29.09.09[ii]

Henri Matisse var 72 år gammel da han av helsegrunner måtte legge fra seg penselen. Han arbeidet med papirklipp til sin død 12 år senere, mange anser at disse har enestående kvaliteter i hans samlede verk. Bilde fra Wikipedia Commons

Programmet Scenerom i P2 tar for seg 10.11.09 en danseforestilling der danserne fra Høvik ballett har hentet ballettskoene ned fra loftet etter mange års opphold[iii]. Intervjueren spør: ”Alderen er en ting i forhold til kroppen og sånn. Men det er jo --. Hodet har jo også kommet et stykke lenger siden sist. Hva skjer med dansen da?” Innslaget uttrykker en positiv fascinasjon over at han ser en profesjonell forestilling til tross for at utøverne er 20 år over den alderen da dansere normalt oppgir aktiv karriere.

Skuespilleren Kjersti Holmen ble intervjuet i forbindelse med premieren på Fanny og Alexander og var takknemlig over å bli gitt en så prestisjefylt rolle som Emilie i stykket, fordi hun mente at ”etter fylte femti var de fleste togene gått”, som hun uttrykker det i intervjuet.[iv]

En uformell utspørring av kolleger i forskjellige grener av kreative yrker forteller at det er en tøff og kort karriere innen de fleste områdene. Jeg har blant annet samtalt med billedkunstnere, fotografer, skuespillere, yrkestegnere som alle forteller at mellom 45 – 50 begynner det å bli stille rundt dem. Men de færreste snakker om det, og blir overrasket når de innser at dette ikke bare handler om dem selv. Det ligger en betydelig mengde skam relatert til å bli silt ut fra arbeidsmarkedet.

File:Rembrandt Harmensz. van Rijn 144.jpg

Selvportrett av Rembrandt Harmenszoon van Rijn fra 1622, 26 år gammel og med betydelig suksess som maler. Bilde fra Wikipedia Commons

File:Rembrandt Harmensz. van Rijn 132.jpg

Rembrandt som møter oss i 1655 uttrykker for meg en moden mann som har blitt langt mer ydmyk for hva livet rommer. Bilde fra Wikipedia Commons

Det jeg vil fram til er at det er ligger et problem i å sette kreativiteten som et positivt ideal, uten at vi drøfter de sidene som ikke er så lyse også.

Aldersekskludering rammer de kreative yrkene spesielt, men også arbeidsmarkedet som helhet. Godt voksne yrkesutøvere er ikke attraktive.

Finn Roar Bruun, leder av Naturviterne har som overskrift i sin blogg 20.10 09 Gammel og erfaren – ikke lenger en hedersbetegnelse?[v] Blogginnlegget spør om seniorbegrepet har blitt en belastning og viser til en artikkel i Dagbladet[vi]. Der blir Marie Simonsen sitert: ” - Dette begynner å ligne mer på en mimrefest for Gro enn en ny regjering. Stoltenberg har erstattet veteranene med eldre veteraner. Både Johnsen, Berg-Hansen og Faremo er solide navn, men pensjonert fra rikspolitikken. Når han i tillegg satser på Strøm-Erichsen og Schjøtt-Pedersen i sentrale posisjoner, er det smått med fornying. Totalbildet er litt gubbete.”

April 2009 så jeg et nyhetsinnslag på spansk fjernsyn som tok for seg at arbeidsløsheten i forbindelse med finanskrisen spesielt rammet middelaldrende kvinner. På den tiden innslaget ble sendt fantes 5 millioner kvinner med høyere utdanning som mistet arbeidet, og som man ikke regnet med ville komme tilbake i arbeid. Finanskrisen har vært spesielt vanskelig for kvinner mange steder i verden. Unge kvinner kommer ikke inn på arbeidsmarkedet[vii], og middelaldrende som blir sortert ut.[viii]

På sitt dødsleie 89 år gammel skal Hokusai ha sagt" Om himmelen bare ville ha gitt meg ti år til... Bare fem år til, da kunne jeg ha blitt en ordentlig maler". Han lagde bildet "The Great Wave off Kanawanga", som regnes for å være et av hans sterkeste verker da han var i 60-årene. Bilde fra Wikipedia Commons.

Er det slik at samfunnet anser femtiåringer som gubbete, slik Simonsen sier? Når man også vet at unge arbeidstakere sliter med å få innpass, vil det si at vi overlater marken til en nokså snever aldergruppe hvis fremste kvalifikasjon ser ut til å være rovdyrinstinktet der man vurderer om konkurrentene er byttedyr eller et yngre artseksemplar som er ute etter å sluke en.


[i] Elephant Stories Festspillene i Bergen 2009 .http://festspillene.bergen360.no/-/explore/posts?&ref=mst

[ii] Intervju med Jon Fosse I forbindelse med 50årsjubileet , Scenerom 29.09.09 ca 26 minutter ut i programmer. http://www1.nrk.no/nett-tv/klipp/555445

[iv] Over juvet. Intervju av Eirik Alver med Kjersti Holmen i Dagbladet Magasin et http://www.dagbladet.no/2009/11/10/magasinet/portrettet/kjersti_holmen/8963571/

[vi] Ligner mer en mimrefest for Gro, artikkel i Dagbladet av Lars Molteberg Glomnes http://www.dagbladet.no/2009/10/19/nyheter/regjeringen_stoltenberg/innenriks/politikk/regjeringen/8645412/

[vii] Women Are Joining Men on the Unemployment Line, Too. by Valerie Norton, Public Policy Fellow
National Women's Law Center
http://www.womenstake.org/2009/02/woman-are-joining-men-on-the-unemployment-line-too.html

[viii]Fra NRKs nettside: Artikkel som kommenterer et innslag i programposten Her og nå nrk.no/nyheter/1.6767332