Hovedprosjekt emne 2 kreativ kommunikasjon - avslutning

Så er prosjektet for Østfold Kompetansesenter AS sluttført. I tråd med egne ønsker ble hovedfokus lagt på deltakerrettet aktivitet på Skjetorp gård med tre personer.

De fikk kreative utfordringer som delvis ble gitt som kollektive øvelser, og etterhvert som vi ble bedre kjent, individuell tilpasning. Hvilke erfaringer sitter jeg igjen med?

Vi er alle født forskjellige og livet utsetter oss for ymse påkjenninger. Det jobbes innen hjerneforskning på sansning, kreativitet osv med målingsmetoder som hjerterytme, øyebevegelser, temperaturmålinger osv. Slike metoder i en eventuell undersøkelse med kontrollgrupper over tid kunne trolig gitt svar. Det er ikke de ressursene vi har til rådighet, og det er heller ikke den vinklingen jeg har hatt i møtet med menneskene som har sagt ja til å delta i prosjektet. Med et våkent øye og et reflektert og åpent sinn kan også veilederen eller medmennesket oppfange når en annen er i en vekstprosess. Grunnet høyt fravær hos to av deltakerne var det ikke lett å skulle konkludere i den problemstillingen jeg hadde reist. Deltakerne ble oppfordret til mest direkte materialkontakt, og tilsynelatende hadde dette god effekt. Den ene var av helsemessige grunner ikke i stand til å stå lenge, og begge de kvinnelige deltakerne foretrakk å jobbe sittende. Den deltakeren som trolig hadde størst utbytte hadde også hatt en glede av estetisk arbeid tidligere, og hadde erfaring fra estetisk/ manuelt arbeid på avansert nivå. Likevel vil jeg si at jeg oppfattet prosessen for denne deltakeren som en "oppvåkning", som en begynnelse til nye muligheter og til selvrefleksjon. Han arbeidet stående hele tiden. Forskjellen mellom de tre deltakernes valg kan handle om kjønnsroller, personlige preferanser, helse og ståsted i livet. Dersom jeg får anledning til å arbeide videre med lignende problematikk i framtiden vil det være interessant å se hva slags resultater jeg da kommer til.

Hvilke metoder som gir best resultat for mennesker i attføring vil sikkert fortsatt bli diskutert. Men jeg er overbevist om betydningen av at så vel deltaker som veileder kjenner engasjement og motivasjon for det arbeidet som gjøres kan lykkes. Jeg erfarer også dette å komme i sosial sirkulasjon, det å delta i et fellesskap er utviklende. Å bli sett av andre mennesker – og bli møtt med engasjement og respekt. Gjennom kreativitet, selvrefleksjon og møtet med medmennesker som støtter oss og stiller oss spørsmål holder vi oss levende i tanke og sjel.

Vi må heller ikke glemme at kreativ kommunikasjon er mer enn kreative øvelser. Det yrkespedagogiske aspektet; å arbeide for at en bedrift skal ha levende og engasjerte mennesker, at det skal være likeverd for alle parter, at man skal hindre utbrenthet ved å ha en vedvarende prosess der partene samarbeider for å ivareta en helhet – dette er like viktig.

Jeg takker alle som har bidratt til å gjøre prosjektet til en nyttig og verdifull erfaring for meg; eierne Mette og Jan Skjeltorp, som med hjertevarme og humor åpner gården for arbeidspraksis, Østfold Kompetansesenter AS med ledelse og ansatte som oppleves som spreke, rause og dyktige - og viktigst av alt; de deltakerne som sa seg villige til å bli med i prosjektet. Alle tre har på hver sin måte gitt meg noe viktig å ta med videre. Tusen, tusen takk!

http://twitter.com/HildeKramer

Å skapes ved å skape

Finnes det en sammenheng mellom graden av aktivitet i en kreativ prosess, og opplevelsen av psykisk lindring?

La oss sammenligne to bildekunstnere som kontrastene Frida Kahlo og Edvard Munch. Kahlo var av helsemessige årsaker bundet til sengeleie store deler av livet, og malte de fleste av bildene i en liggende stilling. De tekniske begrensningene det medførte innebar små formater og pensler, forsiktig penselføring og lite pastose strøk. Hun hadde svært liten kunstfaglig utdannelse, noe som særlig vises i tegningene hennes. Men talentfull og intelligent som hun var, understreket hun preget av naivitet heller enn å skjule det. Kollega Henri Rousseau gjorde det samme: De gjorde en ulempe til sin fordel. Selv om Kahlo’s bilder inneholder et helt personlig bilde- og symbolspråk og retter seg mye mot opplevelse av smerte vil jeg si at maleriene bærer preg av like meget intellektuell bearbeiding som emosjonell kamp og prosess.

Munch var en godt skolert maler og tegner som ønsket å komme bort fra det akademiske og kunstpolitisk korrekte i samtidens billedkunst. Han forenklet former og valgte i perioder å eksperimentere med grov penselføring og risping med palettkniver i en stadig utforskning av hvordan han best kunne formidle den indre kampen han ville gi uttrykk for. Munch malte stående, som regel med relativt store lerreter. Jeg tolker det slik at Kahlo valgte, (eller omstendighetene ga henne få andre muligheter enn) å forbli i det smertefulle, mens Munch var på leting etter å bli satt fri fra angsten og smerten. Men han vegret seg for terapi, og helt klar for friskmelding var han ikke:

- Jeg ønsker å beholde disse lidelser. Tar De dem bort, knekker De også min kunst, skal Munch ha sagt til en lege som ville hjelpe ham med hans psykiske plager. De senere årene i livet er paletten lysere, strøkene roligere og frodigere og temaene viser er en eldre mann som filosoferer over menneskets livsløp. Han ser ut til å funnet ut av kampen på egenhånd.

Men dette er jo bare en personlig antagelse, der jeg aksepterer påstanden om at det er mulig å lese utøverens sjelelige harmoni eller manglende sådan ut av det endelige kunstverket. Det var med ekspresjonismen på slutten av 1800-tallet at det å uttrykke utøverens sjelsliv ble et sentralt aspekt ved kunsten. Å male det man følte snarere enn det man så ble holdt som høyere kunst av tilhengerne av denne kunstretningen. Deler av tenkningen kan man finne igjen i dagens kunstdebatt - og i kunstterapi. Kan man sammenligne den emosjonelle temperaturen og effekten på utøverne? Vi har jo ikke måleredskaper for å bedømme deres liv, deres personlige potensial og helse til å bearbeide konfliktstoff.

Hvordan igangsette endringsprosesser i et menneskes handlemønster, psyke og mentale helse? Har graden av egenaktivitet/interaksjon under en kreativ handling innvirkning på resultatet? Kreativ kommunikasjon har ofte en struktur der man først har en aktiv kreativ/emosjonell/sansende prosess, hvis effekt eller spor utdypes verbalt i dialog og forankres gjennom skriftlig refleksjon.

Hvis man ser for seg at det kreative skjer gjennom forskjellige sanseopplevelser og i grader av egenaktivitet, kan man spørre om det finnes mer optimale former for sansepåvirkning enn andre?

Produktorientering og yrkespedagogisk tenkning

Hvis man ønsker å gi meningsfylte oppgaver for mennesker i attføring, hva kunne det være? Hvilke produkter kan man produsere ved en attføringsbedrift? Mye av det jeg finner i annonser for attførings/vekstbedrifter har svært lik profil. En del bærer preg av lokal produksjon med lite vekt på profesjonell design.

Men må man tenke så snevert om hva et produkt er? Vi har vel lett for å se for oss en vare, og at det er noe som skal omsettes. Men en definisjon fra Google er: consequence of someone's efforts or of a particular set of circumstances.

Når jeg leser om Blakstad sykehus i en artikkel i Aftenposten*) og sykehusets nå fem år gamle prosjekt med Cabaret for øyeblikket blir jeg inspirert. Regissøren Kristen Grødem skulle egentlig bare innom Blakstad for å ta noen nattevakter mens han jobbet med en tekst. Det var i 2003. Grødem har tidligere blant annet jobbet med Riksteatret og diverse orkestre, deriblant Oslo–Filharmonien.

I 2004 har ble han ansatt som regissør ved sykehuset. Siden den gang har han skapt et par forestillinger i året, sammen med nåværende og tidligere pasienter.

–Jeg tenker ikke terapi, men regi, sier Grødem. –Og jeg fokuserer på den friske siden av personen. Vi pleier å si at dette er terapifri sone. Blir de friskere av å være her, så får de ta skylden selv.

Det å tenke at et produkt kan være en kreativ prosess, et kunstnerisk produkt er én mulighet. For meg er det viktigste med dette at det skapes en aktivitet som er attraktiv, som samfunnet utenfor har interesse for. Attføringsbedrifter bør lete i nærmiljøet for å se: Hva er vår egenart lokalt? Hva kunne gi positiv opplevelse for deltakerne? Hvilke samarbeidsparter finnes i våre omgivelser, eller ved å kombinere de instansene vi allerede har i vår bedrift? Hvilke ressurser har vi blant våre ansatte som kunne gi dem en opplevelse av å bruke sin egen kreativitet og ansvar for utforming av arbeidsdag?

*)http://www.aftenposten.no/kul_und/article3367621.ece

Yrkespedagogisk tenkning i attføring

Kreativ kommunikasjon handler om å bruke kreative verktøy og øvelser - men det handler også om å se på mulig endringspotensial i en bedrift. Yrkespedagogiske utviklingsprosjekter; hva har de felles? Jeg siterer fra Bjørg Johnsen, 1985:

Prosjektene skal være

•Vesentlige

•Velfunderte

•Virkningsfulle

•Varige

Kjennetegn ved YPU er

•Forankring på arbeidsplassen

•Problemorientering

•Deltakerstyring

•Erfaringsbasis

•Sammenheng teori og praksis

•Produktorientering

•Opplevelse og oppdagelse

•Prosjektorganisert

•Frirom

•Prosess

Det skjer i disse dager spennende sammenslåing mellom ØKS og Delta Sarpsborg. Jeg møter i slutten av prosjektet ansatte fra begge bedriftene, og er nysgjerrig på om det er et ønske om å bruke virkemidler fra YPU i omstillingsprosessen.

Solkart fra SØT-modellen belyser felles problemer, og finne hvilke potensialer/ønsker som finnes. Dette blir videre tema for neste ukes samling som blir en kombinasjon av ressurskart/analyse/muligheter kombinert med kreative øvelser. Dagen avsluttes med et evalueringsskjema. Jeg bruker omtrent samme ordlyd som deltakerne på gården Skjeltorp får, for å se om det er forskjeller.

Jeg har gitt de frammøtte en utfordring til til 2.samling.

Hvilke lokaler egner seg best for et kreativt utviklingsarbeid?

Hvilke muligheter ligger det i byggets, rommenes eller stedets funksjon?

Hvilke positive muligheter finnes i Sarpsborg?

Jeg håper at det idearbeidet som igangsettes kan bli fruktbart materiale for å øke samhandling, trivsel og kreativitet for alle parter.