Behovet for ny tenkning innen attføring

Tanken på Helen og alle andre som ikke kommer inn i arbeidsmarkedet fordi de er godt voksne arbeidssøkere får meg til å gruble over den utfordningen NAV og attføringsbransjen har.

Jeg bor selv i et tynt befolket område. Her finnes nesten ikke arbeidsplasser, alle pendler til Oslo eller andre byområder. Men her finnes masse kompetanse lokalt, om jeg bare ser på husene rundt meg.

Regnskap, logisitikk, sveising og annen metallkonstruksjon, transport, markedsføring, media og annet. Tenk om man hadde sett på potensialet som finnes i en bygd: Sett på arbeidsressursene og hvilke andre ressurser som finnes i nærmiljøet. Finnes det også et behov i markedet? Ved å analysere de ressursene man har tilgjengelig vil man oppdage at det dukker opp svar man ikke hadde tenkt seg i utgangspunktet. Om man med et slikt utgangspunkt hadde samarbeidet: NAV, attføringsbedrifter og distriktenes utbygningsfond.

Brukt utvikler - og gründerkompetanse til å sette sammen personer i enheter, kurset dem i de områdene som ville utfylle deres eksisterende kompetanse - og laget arbeidsplasser lokalt.