Kreativ kommunikasjon 1

Hva er kreativitet? For et års tid siden hjalp jeg til med research til en artikkel skrevet av en venn av meg, Bernardo Providência.

Artikkelen The Booming Age of Rapid Technology (1) tar for seg hvordan design og kunst kan påvirkes av ny teknologi; 3D printing og nye metoder for å lage prototyper og unika ved hjelp av tredimensjonal printing. Han intervjuet flere designere og kunstnere som bruker RT for å framstille modeller eller lage originaler, og spør hvordan relasjonen mellom bruker og utøver vil bli påvirket av denne teknologien. Siden har jeg vært opptatt av spørsmålet: Hvor kommer ideene fra? Hvorfor oppstår trangen til å skape? Flere av dem som ble intervjuet til artikkelen vektla nødvendigheten av å benytte upretensiøse materialer for å frigjøre fantasien. Og selv om flere av dem arbeidet med 3D programmer var de opptatt av taktile stimulans for å få ordentlig kontakt med materialet de jobbet med. Kanskje er det vi som ikke har vokst opp med digitale medier som føler konflikten størst, at for unge mennesker er det ingen forskjell i opplevelsen av å jobbe med mus og skjerm i forhold til å forme med leire, byggeklosser eller

simpelt papir.

Fra mars 2009 deltar jeg på studier ved HiAk i emnet Kreativ kommunikasjon. Studiene kombinerer yrkespedagogisk tenkning med personlig utviklingsarbeid. Jeg har praksisplass ved en vekstbedrift der jeg både lærer om bedriftens virke og holder kurs rettet mot arbeidssøkere.

Studiene er samlingsbaserte og noe av det mest spennende er nettopp disse samlingene der vi gjennom kreative øvelser får et innblikk i hvordan man kan styrke individets sterke sider.

Det kan være male/tegneøvelser, eller relatert til musikk, til rollespill osv. Vi utdannes ikke til terapeuter, men gir tilleggskompetanse som er nyttig på amnge områder. Området er fascinerende, og å gjennomgå de kreative øvelsene er lystbetont, selv om de ofte berører svært personlige sider ved oss.

Bildet til venstre er tatt på slutten av en 20 minutters

maleøkt der vi var tolv mennesker som malte sammen uten å snakke eller på andre måter forhandlet om bildets utvikling.

Forut for øvelsen hadde vi hatt en øvelse der vi to og to

utvekslet kruseduller på et ark.

For tiden leser jeg boken Playing and Reality (2) av D.W. Winnicott. Det er spennende å lese hans tese om kreativitetens plass i den menneskelige psyke.

Han karakteriserer lek som verken er en ren ytre handling eller en del av vårt indre; og understreker viktigheten av transitional objects tidlig i livet; gjenstander som spedbarnet tar i bruk for å lindre smerten ved adskillelsen fra moren/brystet. Et koseteppe, en dukke, en snor...

Winnicott skiller mellom fantasering og lek, fordi fantasering er en indre prosess som ikke har lekens endringspotensiale. Fantasering er en mer passiv tilstand som foregår i det indre uten å ha en omformende kraft.

...The area of playing is not inner psychic reality. It is outside the individual, but it is not the external world (...)

There is a direct development from transitional phenomena to playing, and from playing to shared playing, and from this to cultural experiences. (Summary, chapter 3)

Winnicott sier tillit er en forutsetning for at lek kan oppstå. Ogat lekens innhold ikke er viktig, men den tilstanden som oppstår. Lek er den halvt tilbaketrukne tilstanden som er beslektet med den konsentrasjonen man kan finne hos eldre barn eller voksne. I leken bruker barnet ytre gjenstander i drømmens tjeneste og investerer i ytre valgte fenomen med drømmens mening og følelse.

På min praksisbedrift har jeg i vår kurset to grupper i betongstøping. Valget av materiale henger sammen med to intensjoner: Å finne et materiale som var så upretensiøst som mulig, uten å bli oppfattet som 'terapeutisk' eller 'barnslig', og som ga en taktil opplevelse og mulighet til både å følge en presentert oppskrift og å improvisere, skape nye former uten store forkunnskaper.

Jeg var oppmerksom på at de som kom på kurs ikke selv hadde valgt å delta selv, med det var likevel en overraskelse å møte det jeg oppfatter som en negasjon av kreativitet hos enkelte av deltakerne. Det var mennesker som på ingen måte stod tilbake intellektuelt, følelsesmessig eller fysisk, men troen på egne skaperkrefter hadde fått en knekk. Selv om kursdeltakerne går på attføring, var det flere som brukte som argument at de ikke hadde tid til en så nytteløs handling som å skape for egen gledes skyld. Og at de ikke så verdi i å skape noe i en tid der overproduksjon er en reell trussel mot klodens liv.

Hva skal det være godt for? var et spørsmål som kom opp flere ganger.

I en tid da alle handlinger måles mot økonomisk lønnsomhet er det lett å miste gleden over den enkle skaperhandlingen. Hvor ofte har jeg ikke selv stått i kjøkkenhagen og merket at jeg ubevisst skynder meg med hagearbeidet fordi det ikke lønner seg. Å spinne eget garn, å sylte eget syltetøy, å brodere eller strikke; ulønnsomt alt sammen. Men den økonomiske krisen viser hvor absurd hele økonomien er bygget opp, hvor 'verdiløse' jobbsamfunn vi har bygget opp. Vi befinner oss i en kollektiv devaluert tilstand, der arbeidets indre verdi ikke lenger har noen sammenheng med den økonomiske ytelsen.

For arbeidsøkende som sliter med lav selvfølelse og depresjon kan det å lete etter egen kreativitet være en nesten umulig handling. Først må det kanskje finnes oppgaver som er tydelig definerte, som er arbeidsrelaterte og som gir en følelse av mening. Og at den innsats som legger ned blir sett av andre. Kan man komme fra devaluert til re-valuert, der egen erkjennelse av verdi ligger til grunn kan skapertrang initieres.

---

1 The Booming Age of Rapid Technology (2008) B.Providência, teknisk kunstmagasin Sirkel nr 8

2 Playing and Reality (1971) D.W.Winnicott Routledge Classics 2005 ISBN 0-415-34546-4