Etter studiene har jeg hatt anledning til å jobbe opp mot områdene demens og schizofreni. Et av funnene jeg kom over var nettopp at kalligrafi brukes i Hong Kong som metoder blant annet for disse pasientgruppene.
Kinesisk tusj i stang rives med vann i en spesiell steinbeholder. I oldtiden lagde man tusj av sot framstilt ved brenning av spesielt utvalgte furutrær i ovn som hadde keramikkkrukker opp ned over røyken. Disse krukkene fanget soten som så ble fjernet med fjærbørster. Soten ble deretter blandet med horn- eller hudlim. Et urteekstrakt gir en behagelig duft. Foto: Hilde Kramer
Jeg har lenge hatt en interesse for asiatisk kunst, ikke minst kinesisk kalligrafi. Interessen stammer tibake fra min studietid ved KHiO, eller Kunst -og Håndverksskolen som den fortsatt heter for oss som gikk der. Vår lærer i skrift, Jan Pahle fortalte om oppbygningen av tegnene, hvordan sammensetning av tegn man visuelt kunne tolke ble logiske nye begreper. (Tegn for sol + tre=solnedgang, om jeg husker rett). En del av våre latinske bokstaver har også en gang vært mulig å forstå visuelt. A, for eksempel, er fra apis (okse) og har en gang gjennom tidene blitt snudd opp ned. Når man vet det, ser man tydelig oksens hode i A-en, opp ned.
Fordi de kinesiske tegnene i mange tilfeller kan forsås visuelt blir de benyttet i terapi også i andre asiatiske land som har egne alfabeter, som Japan.
Jeg hadde sett et populærvitenskapelig program på 90-tallet som fortalte om dette, og under research tileksamensoppgaven fant jeg at forskningen videreføres i dag.
Programmet Beyond 2000: Kalligrafi senker stress, blodtrykk og har positiv innvirkning på blant annet på personer som lider av demens og schizofreni.
Professor Henry S. R. Kao* fra universitetet i Hong Kong bruker målinger av hjerterytme, puls, temperatur osv. hos testpersoner og finner en generell senkning av blodtrykk og stressnivå, men sier effekten hos bl.a schizofrene er sterkere enn kontrollgruppen. Både hjerterytme og pust blir roligere, muskelspenninger reduseres.
Enda viktigere å merke seg er at kalligraferingen aktiverer den høyre hjernehalvdelen, i følge professor Kao. En teori er at hos personer som lider av schizofreni er den høyre hjernedelen mer passiv, som fører til en overaktivitet i venstre hjernehalvdel. I Asia har derfor kalligrafi blitt en utbredt terapiform for denne pasientgruppen.
Li Zhang demonstrerer hvordan penselen holdes vertikalt, og hvordan trykk og penselens spenst påvirker strektykkelse. Kalligrafi handler om balanse og harmoni, og tegnene vi danner er avtrykk av vår egen energi. Foto: Hilde Kramer
Hvordan var det så å kalligrafere på kinesisk? Vel, her må man sammenligne prosessen med et barn som skal skrive sine første bokstaver. Selv om vi ble forklart meningen med tegnene, var det vanskelig for våre utrente øyne å se om vi hadde klart å få tegnet korrekt. Det handler ofte om en ørliten justering av retning på penselen, en pause i riktig øyeblikk, trykket med hånden som gjør at tegnet får rette proporsjoner.
Ferdigblandet tusj på flaske og Holbein pensler for kalligrafi kjøpt på KEM i Oslo. Et godt egnet papir er rett og slett - avispapir! Foto: Hilde Kramer
For dem som kan kalligrafering av det latinske alfabetet er det uvant at det er 'seriffene', ikke bokstavstammen som har sterkest markering.
Men vi satt samlet rundt bordet dypt konsentrerte og knuget fram våre første tegn. Li anbefalte bokenTecknens rike av Cecilia Lindquist for dem som vil fordype seg.
Og tiden fløy! Heldigvis fikk vi med noen øvingsark som vi kan fortsette å trene med på egenhånd for å oppøve ferdighetene. Jeg håper vi kan gjenta dette i senere anledninger, for instruksjon er verdifull, man lærer mye av å se tegnene skrevet av en som behersker dem.
Fra Wikipedia: Rivestein for tusj fra Song dynastiet. Materialkunnskap, og kjennskap til steinens, penselens og papirets egenskaper er fundamentale for å bli virkelig god innen shufa.
Jeg har selvfølgelig altfor kort erfaring til å uttale meg om en terapeutisk virkning. Jeg har i et halvt års tid arbeidet med terapeutisk rettet tegneundervisning og gjort en del spennende erfaringer under dette arbeidet. Når jeg spør hvordan deltakere opplever kalligrafi satt opp mot andre visuelle uttrykk får jeg som svar at det trolig er en effekt av alle uttrykk, når det er lystbetont for utøveren. At det å konsentrere seg om å forme todimensjonalt på en flate gir hjernen en strukturert, avgrenset oppgave som gir ro og konsentrasjon. Kan shufa øke denne opplevelsen ved gjentatt øving?
Jeg ser fram til å lære og forstå mer.
*Henry S. R. Kao , PhD; Professor Emeritus (Psykologi) - University of Hong Kong; Professor of Psychology, Sun Yat-Sen University, Guangzhou, Kina
Les mer om hans forskning på kinesisk kalligrafi her:
Innlegg
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar